Wow! Responsen på kunstmaleriene mine har vært helt overveldende!
Kanskje jeg også setter ekstra pris på det, fordi jeg har ikke fått malt på veldig lenge… Og jeg har kost med sånn med å male de siste bildene.
Og det har blitt så mye forskjellig uttrykk!
Jeg har ingen plan når jeg maler, det blir det det blir – og felles for alle er selvfølgelig varemerket; Oksehodet.

En omtale fra SmakÅs – festivalen sist helg sier: «Stikkord for Line Westgaard er mot og styrke, men også sårbarhet. Ta det som en okse!»

Det var spot-on. Enkelt og klart, akkurat sånn jeg tenker. Men kanskje ikke har fått ut så klart.

Selv om man har mot, har man det fordi man vet hva sårbarhet er. Å ta det som en okse – betyr å møte opp i det som skjer.
Utfordringer. Problemer. Kriser. Lykke.
Vær tilstede. Velg modig det som betyr noe for deg.
Det krever masse tid – I know – men vi er ikke vant til å tenke sånn. Vi er vant til å tenke det verste, hva andre tenker osv. Det tar tid å snu.
Jeg blir ofte møtt av; «Du er så flink som tenker så positivt. Du er så tøff. osv» Men jeg er ærlig. Jeg vet hva jeg vil. Jeg vet hva som kanskje kan funke, og jeg prøver det ut fordi jeg ikke er redd for hva som kan skje. Jeg er mer redd for hva som skjer hvis jeg ikke gjør det. Det verste som kan skje er at jeg ikke lærer mer…
Så jeg er som jeg er, fordi jeg øver. Hele tiden. Øver på å lytte, øver på å kjenne etter, øver på å ta action.

Jeg tror det er helt nødvendig at vi lærer oss å ha gode tanker, om andre og om oss selv. At vi lærer oss å tørre. Og som jeg har sagt før, det trenger ikke være store greier…
Vi er alle sårbare, men vi er også sterke. Som menneske har vi enorm kapasitet til å forme eget liv.
Å legge skyld over på andre, vil aldri hjelpe.

Stå i det. Det tar tid, men det er også nødvendig for at man skal lære…

Ha en nydelig fredag, og helg!
Følg gjerne Facebook siden min for inspirasjon og glimt fra stort og smått! 🙂

Line