Om «Kvinneuke i Kamille», timeout, egenkjærlighet og hva er normalt?

Veldig takknemlig å finne artikkelen jeg var med på i Kamille, nå også ute på nettet, som en del av kvinneuka! Åpent for alle!

Artikkelen handler om tre kvinner som har tatt et vendepunkt i karrieren og gått fra fast, trygg jobb til en mer usikker karriere.

Når jeg ser tilbake på de snart 15 årene hvor jeg har drevet med egne ting, så har det vært en kronglete vei. Utelukkende hendelser av det lærerike slaget. På godt og vondt. Og veien har alltid vært uforutsigbar, selv om målene jeg satte og setter meg nåes.

Jeg var så utrolig glad for å få være med på denne artikkelen, det har stått på visionboardet mitt i 4-5 år!!

Men det er jo også sånn, at suksess og lykke ikke alltid kommer samtidig…

Og jeg har litt lyst til å dele litt rundt dette med lykke, nå som kvinnedagen kommer straks. Kvinnedagen – den står for så mye – og for min del, er det kvinners styrke OG sårbarhet som jeg vil feire litt ekstra. Vi må også omfavne den unike sårbarheten… vi kommer ikke unna den.

Da denne artikkelen kom ut i januar, veldig kort tid etter Ari’s bortgang, var alt litt rart og udefinerbart. I tillegg var det masse som skjedde privat som var veldig vanskelig. Kontraster! Og flere ting kom til sitt nødvendige vendepunkt. En sorg utløste en annen. Snakk om kjedereaksjon…

Men det var nødvendig for at lyset skulle komme seg inn i noen sprekker. Og for meg bunnet det i egenkjærlighet. Det å ta vare på seg selv, sånn ordentlig, er ikke alltid så lett før man presses til å virkelig ta grep. Sjelen roper temmelig høyt tilslutt.

Og for meg, så måtte jeg finne meg igjen. Og det er faktisk ikke så lett. Dette var også noe av det siste jeg snakket med Ari om… så jeg fikk jo virkelig kjent på akkurat dette, og energien av den samtalen har fulgt meg hele veien..(Tusen takk ❤️).

Det å bli kjent med seg selv, det er virkelig ikke noe som går av seg selv. Og det endrer seg sammen med vekst.

Fra vi er små, prøver vi jo å bli kjent med andre, tilpasse oss, bli kjent med nye situasjoner, forventninger, meninger og miljøer. Sånn er det hele livet. Og til en viss grad er det viktig at vi også gjør det, men jeg opplevde ihvertfall at det var mye ved meg jeg ikke kjente godt nok til, og har ikke før skjønt hvor viktig det er. Og til en viss grad misforstått egenkjærlighet. Det er jo litt rart å «elske seg selv». Det lærer vi jo ikke så mye om, for vi skal jo liksom være så normale som mulig.

Det har hele tiden vært en stemme der, som ville bli lyttet til, men så kommer frykt, skam og usikkerhet. Og som min eldste spurte igår; Hva er NORMALT??? Ja… hva er normalt? Hva er unormalt? Svaret mitt ble; så lenge du opptrer med kjærlighet og ikke skader andre, så er det normalt, men det finnes flest folk som vil ha sterke meninger om hva som er normalt dessverre. Men… jeg møter heldigvis fler og fler rause folk, som ikke bryr seg så mye ❤️

Min løsning på å avrunde en vond tid;

Jeg tok timeout. Jeg var tydelig, først og fremst med meg selv, men jeg tillot også tid og tålmodighet. Og det krever litt, fra ei som ikke er så tålmodig… Timeout fra det vanskelige, og heldigvis hadde jeg booket en ti dagers tur til Sri Lanka. Den ble så viktig! Jeg fikk noen fine stunder med meg selv, i tillegg til gode samtaler med andre, både der nede og på telefon hjem.

Det skal ikke så mye stillhet til for å kjenne etter hva man egentlig vil. Og man trenger ikke reise land og strand, men å komme seg bort hvor man får tid med bare seg selv – det er så lurt.. for når man klarer å gi seg selv et etterlengtet «Hei», så tar man ansvar. Og det er faktisk kun deg selv som tillater støyen utenfra. Man kan skylde på andre, men det er allikevel en selv som tillater. Ved å reagere, ved å gi ting plass. Gode relasjoner og godt samspill er ærligst og best, når du har med hele deg inn i det, og at du vet hvem du er. For det er jo deg selv du har med deg hele veien. Alle andre kommer og går. Som læremestere og som veivisere. På godt og vondt.

Og hvis du lurer på om jeg har det bra nå, så kommer jeg med er rungende ja!

Det er snart vår, og jeg og meg har valgt å gi livet et ny, vakker vår. Med kjærlighet som valg, frykt kan sitte i baksetet på denne kjøreturen.

Og den flotte artikkelen, den leser du her : https://www.klikk.no/produkthjemmesider/kamille/et-nytt-kapittel-pa-jobbfronten-6887161

Facebook Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *