Oksens Anatomi

Velkommen hit, sitt ned – where ever you are dear – og så skal jeg fortelle deg en dyrisk historie!

Jeg vil at du skal se for deg oksen.
Eller bare se på dette bildet. 🙂
Oxen_big_blankDette er originalen av «Oksen». Med nese-ring og det hele.
Det er ikke særlig fint med okser og nese-ring. Det må vi kunne si. Og det er ikke derfor den er der, denne ringen.
Det er et symbol på smerte.
Jeg fikk en kommentar på facebook: «Så bra nese-ringen er borte» under et av maleriene mine. De har for det meste, ikke nese-ring.

Først noe helt ærlig. Da jeg tegnet oksen første gang, var skissene på vei ned til India. Jeg skulle sette igang en produksjon der. Oksen ble tegnet på 2 minutter.
Tilsynelatende tilfeldig. Men som jeg ofte sier…, så er jo ingen ting egentlig tilfeldig.
Men…Nese-ringen ville være fin å henge pynt i. Sånn tenkte jeg da. Og pynt har den fått, blå, gule, glitrende.

Flere år senere, når jeg fikk en liten åpenbaring på symbolikken til oksen, og jeg begynte å formulere historien om «Oksens Anatomi» (det ble begynnelsen på en bok, men begynnelsen har ikke kommet lengre enda…) .
Jeg så hvor sterk nese-ringen ble for meg. Som symbol på smerte og hvordan livet kan sette deg i situasjoner som river litt ekstra. Og som aldri slutter å rive i deg, du må bare leve med det.
Jeg har en sånn nese-ring. Den er ikke synlig. Men den er der. Vi alle har jo det…
Tiden leger alle sår, på en måte. Men arr kan gjøre vondt de og.
I senere tid har jeg også blitt glad i oksen uten nese-ring. Men ringen harjo  vært der, arrene kjennes innimellom, men sjeldnere. Og det er godt å vite at ting går over. De transformeres til noe annet.
Den står også for sårbarhet. Og sårbarhet, det å tørre å vise sårbarhet, det er styrke. Det er mot og det er kjærlighet.

De andre anatomiske delene til «Oksen» har alle sine betydninger, og nå må vi over til hornene.
Skarpe, fokuserte, våpen mot frykt.
Hardt?
Nei da.
Det er helt livsnødvendig!
Når du ligger i gjørma og du synes hele verden er i mot deg, så må du rette deg mot noen holdepunkt som skal dra deg opp igjen. Og da må du ofte gjennom noen barrierer av frykt. Både andres og din egen.
Da er det beste å ta tyren ved hornene. Et fint ordtak.
Men når du gjør det, så går du rett på sak. Du finner ut av hva som skal til for at du kommer deg videre. Du må være ærlig med deg selv, og det er ikke alltid en pen sak.

Det viktigste jeg har lært er; ta den tiden som trengs for å komme deg videre.  Noe går raskt, andre ting trenger god tid.
Finn verdiene dine. Dette er så viktig, for det definerer hvem du egentlig er. Finn fokus og rett hornene dine mot det!

«Transform FEAR into action».
Det aller verste du kan gjøre er å ikke gjøre noe i det hele tatt…

Når du møter på det veiskiltet hvor det står: «BAD TIMES AHEAD», er det to valg du vil møte på.

Det er ikke alltid du ser dette skiltet ved veikanten først, bare så det er sagt, for det går fort unna når du er på vei nedover.
Ofte smeller det i bunn, og da har du to valg.

Kom deg oppover eller bygg rede der nede.
Heldigvis finner de fleste frem noen krefter og begynner å klatre oppover.
Da blir du tøffere, mer bevist, mer ydmyk og mer fokusert.
Jeg har vært der, flere ganger. Noen ganger har det vært verre enn andre. Alle er heldigvis ikke like vonde lenger og med trening, så fikser man det også lettere, ikke sant? Dessverre er ikke all erfaring like sukkersøtt… i det hele tatt… men man må gjøre det beste man kan ut av det. Jeg tror, at på en eller annen måte, så er det noen som har nytte av at du klatrer oppover. Enten deg, barna dine, eller en som finner inspirasjon i det du gjør. Vi er alle en liten bit i et stort nettverk, og ting har ringvirkninger.

Selve formen på «Oksens» ansikts profil er i myke former. Du trenger ikke, i det hele tatt, møte verden med stein-ansikt og skarpe horn. Men det er ofte først når du er i balanse at du kan møte opp med et åpent hjerte og en fast bestemthet. Du ser at du ikke kan ta ansvaret for noen andre enn deg selv. Noen tar altfor mye ansvar for hvordan andre har det. I det lange løp går ikke det. Det beste man kan gjøre er å ta ansvar for seg selv, så vil det være av nytte for de rundt deg også. Man kan være både omsorgsfull og snill, men man kan ikke ta over ansvaret for andres hverdag og lykke. Man kan prøve 20 ganger… men så må man slutte.

Historien «Oksens Anatomi» er min personlige historie og oppfatning.
Jeg har ikke alltid vært like trygg på å kunne formidle det. Det har vært vanskelig. Både fordi det er personlig, og fordi jeg ikke vil legge noen føringer på hva dette symbolet skal bety for deg.
Men jeg har sett at jeg ikke trenger å bekymre meg for det.
Noen ser det samme i den.
Noen ser en ku.
Noen ser landbruk og har brukt den som et stolt symbol for jordvern.
Noen liker den ikke i det hele tatt.
Noen får bare en følelse. Og så jobber vi med å finne en som passer til denne følelsen.
Dette er veldig spennende!

Jeg møter så mange fine mennesker, og jeg møter på nye sider av meg selv.
Det gjør skapelsen av oksene så givende, og så fylt av glede, men også utfordrende.

Line

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *