Shit happens. Så absolutt.

Hva når alt tryner? Når kroppen sier stopp, når du oppdager at du er så sliten at du ikke har merket at du er veldig sliten?
Da er det en liten stemme du bør lytte til.
Den som sier at du ikke skal gi opp.
Den som sier at det her, det er ikke sant, det er ikke sånn du egentlig er.

Men shit happens. Så absolutt.
Sånn er livet. Mitt liv også. For bare noen dager siden.
Men jeg har kommet meg relativt raskt. Og det er ikke enkelt, og det er ikke alltid forutsigbart. Plutselig sa bare kroppen min stopp.
Du vet… hvis du har lest DENNE artikkelen jeg skrev for litt siden, så er det det skiltet som sier;  «BAD TIMES AHEAD».

Det er ikke alltid du ser dette skiltet først, for det går fort unna når du er på vei nedover.
Ofte smeller det i bunn, og da har du to valg.
Kom deg oppover eller bygg rede der nede.

Det smalt litt kraftig kan du si.

Og det ble bare enda tydeligere for meg hva det vil si å ta tyren ved hornene.
Og igjen så slår det meg hvorfor jeg jobber med konseptet «Tyren» – den er her for å lære meg noe. Og jeg vet jeg ikke er alene med det å stadig lære mer om hvem man egentlig er.
Når man tror man er på riktig spor en stund, så er man plutselig i vekst og da er det nye utforfringer og NYE MODIGE VALG å ta!

Jeg har brukt dagene etterpå til å hvile, til å lytte ekstra godt, og til å ta noen steg.
Når kroppen stopper opp, så er det fordi man har gått på akkord med hva som er sant. Man har pushet seg hardt, av forskjellige grunner, og når ting ordner seg, ja så stopper det plutselig opp.
Det er ikke moro i det hele tatt. Men hvis du lytter, så er det fordi man er på feil spor.

Livet har så mye å lære oss… og en del av meg liker det… og en del av meg vil bare ha det litt rolig 🙂

Så jeg har lyttet til kroppen og gjort noen modige valg – vært dønn ærlig til de rundt meg – og det har gjort at jeg idag, har det helt fint. 4 dager etter nedetiden.
Jeg kaller det nedetid. Det er kanskje mange andre ord på det, men jeg klarer ikke sette andre ord på det. Jeg må ufarligjøre det litt.
Når jeg lytter til kroppen min, så er det å kjenne etter hva den trenger. Av mat, drikke, søvn, bevegelse. Men også legebesøk, akupunktur, en prat med en venninne. Og da gjør jeg det jeg får opp. Jeg kan ikke lytte og så gå å gjøre noe annet. Da blir det jo ikke bedre. Jeg er også tydelig til familien min på hva jeg trenger.

Det er det å bestemme seg for at noe skal være midlertidig. At noe ikke skal få ta kontroll. Men at det også er helt naturlig at kroppen sier ifra, uten at det er verdens undergang.

Det blir noen endringer fremover, og det gleder jeg meg over.
Jeg skal blandt annet ut å reise, alene. Og den turen og muligheten kom som bestilt!

På en måte har ikke dette noe med smykker å gjøre, men det har med budskapet mitt å gjøre, og det har med livet å gjøre… Og jeg føler meg ikke mindre sterk etter en sånn runde…
Jeg har fått en ny type respekt for «angstanfall» som legene kaller det. Jeg kaller det fremdeles «nedetid». Ikke noe å tulle med. Men noe veldig alvorlig, med en alvorlig beskjed i seg.

Lytt og ta tak. På din måte. Det er så mange som trenger at vi lærer av oss selv… Og da må vi ta modige valg. Har du tatt et modig valg i det siste? Del gjerne med meg under i kommentarfeltet!
Vi trenger å inspirere hverandre, også når «shit happens» – ikke bare med hvilken farge vi burde ha på kjøkkenet 🙂

Ha en god mandag!

Line

P.S Hva jobber jeg med nå? Flere har kanskje sett «Smykkegarderoben» på Instagram? Helt nytt, og den må bygges opp. Men gjennom denne type stylingstips ønsker jeg å inspirere deg til å bruke smykker på en ny måte, leke mer, og ikke minst ære den personligheten du er!

Facebook Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *