Kjære braveheart,

smykker er ikke bare noe du tar på deg.

De er det nærmeste du bærer.
Mot huden.
Mot pulsen.
Mot det som er sant, lenge før du setter ord på det.

Kanskje er det derfor de betyr mer.

Ikke fordi de roper høyt,
men fordi de ligger stille – og likevel sier alt.

Et smykke kan være en påminnelse.
Om hvem du er når du ikke tviler.
Om hva du har vært gjennom.
Om det du har valgt, selv når det kostet.

Det kan være et anker.
Eller et løfte.

Noe du bærer for deg selv,
ikke for å bli sett – men for å huske.

Jeg lager ikke smykker for å pynte deg.

Jeg lager dem for å være med deg.
I det ekte.
I det sårbare.
I det modige.

Tett inntil.

Line