Jeg vet ikke hvor du er akkurat nå.
Om du er midt i noe som krever mer av deg enn du føler du har.
Eller om du står stille, og kjenner at noe i deg vil mer.
Men jeg vet dette:
Du er ikke svak fordi du kjenner.
Du er ikke for mye fordi du lengter.
Og du er ikke feil fordi du ikke lenger passer inn der du en gang gjorde.
(Note to self.. )
Det er der det starter.
Det øyeblikket hvor du ikke lenger klarer å late som.
Hvor noe i deg blir ærligere enn det som er komfortabelt.
Det er der motet bor.
Ikke i det høye, sterke eller perfekte.
Men i det rå.
I det som skjelver litt, men likevel velger å stå.
Jeg lager ikke kunst for de som har alt på stell.
Jeg lager den for deg og meg.
For å tørre å møte deg selv.
For å kjenne at det koster, men gjøre det likevel.
For å være midt i det bli den du egentlig er.
Så hvis du står i noe nå —
ikke trekk deg bort fra det.
Gå nærmere.
Det kan være der du finner deg selv igjen.
Line
