Å tørre å gjennomføre et mål selv om følelsene river

«A Night For Bravehearts»

Konserten ble gjennomført 15 november.
Jeg sitter å ser på opptak. Kjenner på kritikeren. Men han må bare gå.
Jeg må flytte fokuset på det som var viktigst; Gjennomføringen av et mål satt med glede.
For sanggleden, min egen, og gleden over et godt samspill med musikere, er det som har vært det aller viktigste. Den opplevelsen skal ikke kritikern få ødelegge.

Jeg satte meg et mål for over et år siden.
Jeg ønsket opplevelsen med en egen konsert. Få velge sanger, få fortelle historier.
Nå har jeg sunget i 6 år, og stått på scenen flere ganger, men da sammen med andre, og med maks 3 soloer.
Jeg ønsket noe mer, for å kunne se hvordan det føles.

Og følelser… shit as… det er jo en rollercoaster uten like. Både i forkant og underveis. Det river og drar i deg hit og dit.
I forkant, så dukker jo tvilen opp – både på egne evner og på gjennomføringskraften.
Underveis:
Pulsen går, kroppen jobber (Det er jo en skikkelig treningsøkt å holde konsert!) og alle inntrykk må jobbes med.

Publikum påvirker, og stemningen vet du aldri hvordan blir.

Men det gikk bra.
Det ble en utrolig morsom kveld, og det gir mersmak. Jeg er allerede i gang med å drodle på nye historier jeg ønsker å formidle. Med den stemmen jeg har, med den erfaringen( og mangelen på det) og med sanggleden tilstede.
Hva er det verste som kan skje? Ingen dør av at jeg prøver, jeg dør ikke, og best av alt; det ble felt noen tårer, det ble delt noen smil og noen blikk – så noen ble berørt, akkurat som musikk skal når den deles.

Ha en fin søndag, Bravehearts.

Line

Facebook Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *