Hvor mange år skal det gå?

Leve på en løgn som du gjør…

Jeg skrev en sangtekst for en tid tilbake, som Harriet Muller-Tyl satte melodi til.
De to forestående linjene er en del av teksten.

Den ble inspirert av personer som stadig ikke tar tak i eget liv. Som stadig returnerer til de samme hendelsene, gjerne i nye former, men som setter dem i like situasjoner gang på gang.
Og sangen er fra en som ikke ønsker, eller kan, følge med på den veien lenger… Om det å stå ved siden av en du har tette bånd med. Det handler om å beskytte seg selv mot de som stjeler energi fra deg.

Jeg har vært på begge sider selv. Flere ganger. Stått i situasjoner som gjør at jeg tar meg selv i å gjenta mønstre og «glemme» hva som skjedde sist.
Men nå tar jeg mye raskere grep om det – nok er nok. Også fra min kant 🙂 (Og jeg har gode venner som er ærlige…)
Jeg tror at grunnen til at jeg har kommet meg godt videre fra hendelser som har vært vonde og vanskelige, er at jeg har jobbet mye med muskelen som ser løsning, ikke hindring. Og at ting ikke går over av seg selv. De går over, men de må jobbes med!

Det er jo ikke sånn at det er «disse andre menneskenes» ansvar at man ikke har det bra. De kan bidra, i høy grad, men ansvaret for å komme videre – er alene ditt. Du kan bli med i grøten, eller løfte deg over på en annen sti.
Ikke gi dem hånda enda en gang til… når det brenner der de er, og de ikke har tenkt å røre på seg.
Det ender som regel ikke så veldig bra…
Men vær snill, plutselig kommer de, og da kan man finne rom for de, på nye måter.

Det er faktisk spennende det også… hvordan gamle, sår og furer, kan bli nye konstellasjoner…

Aldri slutt å voks. Aldri slutt å være bestemt, men snill. Du vet mye, men du vet ikke alt. Det er kun hos deg selv du kan få tilgang til hele sannheten. Din sannhet. Andre har sin sannhet.

Line

oxen art 001

Facebook Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *