Når du spiller brettspill, med mindre du er 4 år, er det å tape ingen stor krise.
Du kan spille igjen imorgen. Du kaster ikke terningen i veggen, du slår ikke sidemann, du slår heller ikke deg selv.
Du vet at du ikke fikk rett antall prikker på terningen, du bommet litt på strategien og du spilte ikke alene. Det hadde ikke noe med deg å gjøre. Du er voksen, og vet at du ikke kommer noen vei med å overreagere. Bare at ingen vil spille med deg igjen.

Hva om du tar med deg samme innstilling når ting skjer i livet? Hva om du tar med deg samme mønster inn i situasjoner som er kjipe?
Tap og vinn med samme sinn – det ligger noe i det.

Hvordan du reagerer på noe – på hva som helst – former utfallet. Du kan velge å la en indre 4 åring få utløp – noen ganger er det veldig forløsende det og – men noen ganger er det beste å ikke reagere, og heller reflektere. Ihvertfall dra seg selv tilbake til et sted hvor det er mulig å reflektere.

For tenk så mange sannheter det finnes – hver sannhet er unik for hver person. Og det er bare hver og en som kan reflektere for selg selv, og velge om dette har noe med deg og gjøre, eller ikke. Har det ikke noe med deg å gjøre, la det gå.
Har det noe med en annen å gjøre – vær tydelig i hva du mener – og så la det gå.

Det er ikke så mye mer du kan gjøre. Man kan bare fikse det for seg selv.

Noen er så slemme mot seg selv, man kommer virkelig ingen vei med det.
Tør å tape i blandt. Det går over. Du finner alltid noe nytt å spille!

Line
Designer / Oksemamma / Smykke-entusiast!