Jeg har mange, mange skatter. Ting og tang jeg har funnet og fått opp gjennom årene. Arvesmykker, kjærlighetssmykker – og ikke bare smykker, men også skatter i form av verktøy!

I verkstedet mitt (hvor bildet over er tatt) har jeg antagelig altfor mye stæsj. Men flere av tingene har historier jeg ikke ønsker å gi fra meg, helt enda.

Produkter på bildet: Sorte studs 299,- | Håndlaget stor bokstav 1200,-

Ringutvideren (den rustne metalldingsen ved siden av meg på bildet) fungerer fint som ring-utvider fremdeles, selv om den er litt rusten, og jeg strengt tatt ikke har utvidet en eneste ring på de siste… 10 årene… Men… den fungerer jo fint som utstillingsdisplay ved fotoshoots.

Denne tunge skatten er fra en tidligere nabo av foreldrene mine, som var gullsmed. Noe av det aller beste verktøyet jeg har, og bruker idag, er fra han. En fil uten skaft – jeg er helt avhengig av den for best mulig resultat.

Verktøyet er gammelt, og skulle kasseres, men så kom han på meg, og kom til faren min med en kasse – gjett om jeg var lykkelig! Dette var helt i starten og jeg trengte det så inderlig!

På en måte var handlingen hans også en liten skatt, akkurat som mange andre folk og deres handlinger jeg har møtt på og fremdeles har i livet mitt.
Verdien kan ikke regnes i cash, men verdien er så mye større. Skattekisten min har verdi, av et helt spesielt slag.

Jeg har sikkert altfor mange ting, og en del av meg vil rydde opp. Kanskje det er 2018. Året for oppryddning etter 2017 som for mange har vært kaos og styr.
Jeg kjenner absolutt på det. Både etterdønningene etter 2017, og behovet for opprydning.

Men skattekisten min, med alle tingene med historie, de er jeg ikke helt klar for å lempe ut. Selv om flere ting hadde passet på et museum.

Og kanskje det… kanskje jeg må lage meg et lite museum, med ting og tang. Så kan resten av arealene være rene og ryddige?
Og jeg kan synke ned i skattekista ved behov… Det høres veldig fristende ut.

Ha en fin onsdag!

Line